17.06.2009Generalen og admiralen.

I tre måneder har forsvaret demonstrert motvilje mot å svare på spørsmål om sikkerhetstjenesten (FOST).Nå kjefter forsvarssjefen igjen på pressen. Og på spørsmål fra TV2 om hans eget bidrag til å opplyse saken skylder han jammen på sin egen "kommunikasjonsenhet".

Jeg har ikke tall på hvor mange spørsmål og intervjuforespørsler jeg har lagt inn for å få svar på hva som foregår i Forsvarets sikkerhetstjeneste. Men det er mange. Den samme forsvarsledelsen som hevder at de "tilstreber åpenhet" demonstrerer det motsatte. Her er noen av eksemplene:

Den 19. mars ba jeg om innsyn i instruksen, budsjettrammen og antall ansatte i Forsvarets sikkerhetstjeneste. I to uker hevdet de at opplysningene var gradert, før jeg til slutt fikk alt utlevert av departementet.

Etter å ha lest instruksen (som kun er 1 A4-side) og Sikkerhetslovens krav til gradering, ba jeg om å få se dokumentasjon på at den faktisk hadde vært gradert. Svaret var nei, fordi "det ville avsløre en hendelse de hadde håndtert." Forklaringen var så merkelig at jeg ba om å få den skriftlig. Istedet kom en epost som sa at det ikke finnes dokumentasjon på graderingen.

Nå ligger saken hos stortingets kontrollorgan, EOS-utvalget. Etter min klage har de nå bedt departementet om en forklaring på hjemmelsgrunnlaget for å nekte innsyn.

Den 10. juni satt jeg på kontoret til stabssjef og viseadmiral Jan Eirik Finseth. Han var den som skulle ta spørsmålene om at politiet hadde vært hos sikkerhetstjenesten på Jørstadmoen. Opptaket viser at jeg stilte 28 spørsmål. Han hadde ikke mange svar, men sa blant annet at "vi har en klar oppfatning av at det ikke har foregått noe galt".

Det siste spørsmålet jeg stilte ham var:

"Er det noe annet du kan si for å bidra til å opplyse denne saken?"

"Jeg kan dessverre ikke kommentere annet enn det vi kan gjøre i ettertid, når politiet er ferdig med sine undersøkelser" svarte Finseth.

Samme dag la forsvaret ut en pressemelding på mil.no hvor de skriver at "politiet undersøkte dataustyret ved Jørstadmoen." Og TV2 fortalte i 21-nyhetene at "Kripos etterforsker om statsministerens kontor og departementene har vært ulovlig overvåket av sikkerhetstjenesten."

Det er verd å merke seg at forsvarsledelsen ikke sa ett eneste ord om at politiet kom uanmeldt, at de foretok en ransaking, og at det var tatt ut siktelse mot sikkerhetstjenesten. Det var noe pressen fant ut av i etterkant. Forsvarsledelsen forklarer det som en bagatellmessig formalitet.

Den 16. juni satt jeg på kontoret til forsvarssjef og general Sverre Diesen. Han var tydelig provosert over både undertegnede og store deler av pressen. "TV2 har bidratt til å skape et feilaktige inntrykk av at det er foretatt systematisk overvåking av bl.a. statsministeren" sa Diesen. Opptaket viser at jeg deretter stilte ham følgende spørsmål (sitatene er ordrett skrevet ned fra opptaket):

"Det tok to dager fra nyheten kom om at det var foretatt en ransaking og tatt ut en siktelse, til forsvarsledelsen selv kunne fortelle at det ikke var statsministerens kontor men et annet sted i regjeringskvartalet. Dere kunne kanskje ha bidratt til å opplyse saken selv på et tidligere tidspunkt?"

"Det synes jeg dere skal ta opp med kommunikasjonsenheten, som er de som rådgir når det gjelder hva som skal sies når", svarte Diesen.

Han skylder altså på sin egen kommunikasjonsenhet. I tillegg til pressen, selvfølgelig.

Det hører med til historien at det faktisk hadde vært en reell bekymring i departementet for at det var SMK, og at statsministeren derfor var orientert om saken.

Forsvarssjefen har ingen vilje til å reflektere over de prinsipielle sidene av saken, eller ta innover seg at mange mener situasjonen er såpass alvorlig at det må ryddes opp.

Det at han nå demonstrativt nekter å hilse på undertegnede er egentlig bare en bagatell. Men det sier litt om humøret og stemningen i korridorene hos generalen og admiralen. Og det gir ikke trygghet for at vi i fremtiden vil bli møtt med åpenhet og ærlighet i vanskelige saker.

Det er mulig forsvarsledelsen synes det er helt greit. Men jeg kan ikke forstå at den politiske ledelsen kan leve med det.

05.04.2009"Vi må gjøre det foran kanonen!"

Det er egentlig en ganske morsom ordre. Hadde det ikke vært for at den kom fra sjefen for Forsvarets sikkerhetstjeneste, som mente at han kunne kommandere TV2 til å filme akkurat slik han ønsket.

Det står en gammel Leopard stridsvogn foran Forsvarsmuseet på Akershus festning. Det var her Geir Gade ville intervjues, etter først å ha nektet å svare på spørsmål. Da jeg ankom sammen med min kollega, fotograf Tom Bundli, forklarte Gade at intervjuet måtte gjøres foran stridsvognen fordi det ville symbolisere at de jobber for forsvaret.

Foto: Forsvaret

- Nei, vi gjør ikke intervjuet akkurat der, svarte jeg. Vi kan ikke ha en kanon hengende over hodet eller skulderen på et intervjuobjekt.

- Da må jeg insistere! sa Gade. Han ga seg ikke så lett.

Nå ble det ikke slik.

Det er likevel grunn til bekymring over at en mann på Gades nivå (han er kommandør og rapporterer direkte til forsvarssjefen) mangler forståelse for journalisters rolle. Vi skal behandle alle vi intervjuer med respekt men vi kan ikke ta ordre fra forsvaret.

Jeg har undret meg over mange ting i denne saken. Vi har altså en situasjon der en ny hemmelig tjeneste har vokst frem. De opererer på uklart lovgrunnlag og det er mistanke om at de har benyttet ulovlige arbeidsmetoder. En alvorlig sak.

Likevel fikk sjefen for tjenesten "lov til" å aktivt motarbeide forsøkene på innsyn og kritiske spørsmål. I to uker gjemte han seg på kontoret på festningen. I mellomtiden måtte en talsmann fra kommunikasjonsavdelingen og forsvarsministeren "ta støyten". Anne-Grete Strøm-Erichsen så svært ukomfortabel ut da hun ble konfrontert med saken, men hun stilte jammen til intervju.

Hva er så årsaken til at Gade får opptre slik? Har han støtte for hemmeligholdet fra forsvarssjef Sverre Diesen eller stabssjef Jan Eirik Finseth? Offiserer har falt i unåde for langt mindre alvorlige forhold enn dette.

Da jeg omsider fikk intervjuavtalen forsøkte jeg å finne ut hva tjenesten egentlig driver med. Det var ikke så enkelt.

- Hvordan gjør dere jobben, helt konkret, spurte jeg.

- Vi analyserer risikoaspektene vi ser i aktivitetsbildet til forsvaret, svarte Gade. Og forklarte at risikobildet så blir rapportert tilbake til forsvarssjefen, før de vurderer om det må iverksettes forebyggende tiltak.

Det var svært vanskelig å finne ut hvor informasjonen - som danner grunnlaget for alle disse analysene - kommer fra.

Han garanterte at tjenesten ikke driver telefonavlytting, ransaking eller overvåking av noe slag. Svaret bør sammenholdes med det EOS-utvalget (Stortingets uavhengige kontrollorgan) kommer frem til når granskingen er ferdig.

- Om dere har gjort noe ulovlig er vel et åpent spørsmål, sa jeg på slutten av intervjuet.

- Det er under vurdering om deler av lovverket er uklart i forhold til det vi har holdt på med, svarte Gade.

Om lovverket er uklart altså. Ikke om "det de har holdt på med" er i forhold til lovverket de faktisk har.

02.04.2009En superhemmelig tjeneste?

Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) var den mest hemmelige av alle tjenestene. Ihvertfall en liten stund. Etter å ha insistert på at instruksen var gradert - og ikke ville bli utlevert - gjorde de helomvending. Det skulle egentlig bare mangle.

Det er snart 13 år siden Lundkommisjonen konkluderte med at det hadde foregått ulovlig overvåking av norske borgere. Det var i hovedsak Politiets overvåkingstjeneste (POT) som var synderen.

Men det kom noe godt ut av granskingen og den politiske stormen: de hemmelige tjenestene ble tvunget til å forholde seg til demokratiske prinsipper og kontroll. I dag er det en selvfølge at offentligheten får kjennskap til hvem tjenestene har lov til å overvåke, hvorfor og hvordan. Særlig politiets tilgjengelige metoder er gjenstand for åpen debatt.

Hvorfor skulle så metodene til Forsvarets sikkerhetstjeneste være mer hemmelige enn metodene til Politiets sikkerhetstjeneste? Det fantes ikke et fornuftig svar på det. Og nå er instruksen nedgradert. Jeg er ganske sikker på at det initiativet kom fra ledelsen i Forsvarsdepartementet og ikke fra tjenesten selv.

Instruksen er gammel (fra den tiden de var en liten avdeling og het FSA). Problemet med det er at de nå er at den ikke fungerer for en ny, større tjeneste med en operativ avdeling.

De har gitt seg selv nye oppgaver som å "hindre terror og trusler mot rikets sikkerhet". Hvordan skal man så gjøre det? Er det mulig å få gjort noe som helst uten hjemmel til å bruke metoder som avlytting og spaning? Og hva skjer når de mangler hjemmel til å gjøre det de selv mener de må gjøre?

Det at arbeidsmetodene nå granskes av EOS-utvalget er en alvorlig sak. De kan ikke velge om de vil forholde seg til regelverket eller ikke. De kan heller ikke velg bort demokratisk kontroll og kritiske spørsmål. Vi venter fremdeles på at Geir Gade, sjefen for tjenesten, skal stille til intervju. Vi vil vite hva de driver med.